17. mai taler til Odd Inge Haravik

Ordfører
17.mai komite
Vardøværinger
Kjære alle samme
Gratulerer med dagen!

Vi er atter samlet her på denne gledens dag for å feire vår nasjonaldag og for å feire grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll den 17. mai 1814, vis lov er bygget på våre ideer som frihet, likhet og brorskap og ikke minst på kjærligheten til vårt fedreland.

Det er vårt demokrati og vår grunnlov vi feirer nasjonaldagen. Vi feirer Grunnloven fordi den er vårt frihets- og selvstendighetsverk og dermed Norgeshistoriens viktigste lov.
Grunnloven danner fundamentet for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene til innbyggerne i landet og utgjør grunnstammen for vårt styringssystem.

I dag feirer vi vårt demokrati, vår selvstendighet og våre rettigheter. Dette er ting som dagens generasjoner som oftest ser på som en selvfølge. Vi lever i ett fritt land hvor vi har frie valg, talefrihet og likestilling. Dette er ting vi må sette pris på og være stolte av, for alle har ikke disse privilegiene.

Også i dag opplever uskyldige mennesker over hele verden krig og konflikt. Hver dag taper noen sin frihet, og hver dag mister noen sine kjære. Bak jubelbruset i maidagene 1945 lå alvoret i hva det norske folk hadde opplevd og lært: At fred, frihet og demokrati ikke er noe vi kan ta for gitt. Disse verdiene må bygges, vernes – og om nødvendig forsvares med livet som innsats.

17. mai er en dag vi først og fremst feirer og hyller vårt fedreland for det det er verdt men også en dag til ettertanke og refleksjon. I forrige uke markerte vi frigjørings- og veterandagen hvor vi hedret og minnet våre krigshelter, veteraner og de som ofret liv og helse for vår fred og frihet. Uten 8.mai kunne vi ikke ha feiret 17.mai.

Norge og hele verden er i dag rammet av en livsfarlig pandemi som har tatt livet av tusenvis av mennesker. Et virusutbrudd har rammet oss med stor kraft. Vi må tilbake til siste krig for å finne tilsvarende situasjon der Norge var i en nasjonal krisetilstand. Altomfattende og strenge smitteverntiltak er iverksatt og folk samfunn er hardt rammet. Det er en krevende og tung tid preget av unntakstilstand og usikkerhet. Som mennesker kjenner vi alle på frykten for smitte og død og opplevelse av isolasjonen. Det norske folk står overfor den alvorligste prøve siden 2.verdenskrig.

                                                                                              

Mennesker som bor i et demokrati har både ansvar, frihet, rettigheter og plikter. Alle norske statsborgere har således en plikt til å verne om vår frihet, vår nasjonale kulturarv, våre tradisjoner og verdier skapt av generasjoner siden vikingetiden og som mange har kjempet og ofret sine liv for.

Denne krisesituasjonen vil kreve god ledelse, disiplin og dugnadsånd. Vilje og evne til riktig fokus, til å følge rutiner og vise disiplin er avgjørende for å meste en krevende situasjon. Forståelsen av betydningen av uteaktiviteter til fysisk og mental trening samt holdning preget av ydmykhet og raushet samler og forener til felles innsats. Alle må være med i innsatsen og bidra etter evne for å bekjempe dette viruset uansett hvor høy prisen blir. Barn, voksne og gamle må alle vise disiplin og lojalt følge råd og pålegg om smitteverntiltak.

Standhaftigheten, kampen- og offervilje i krig og fred og ikke minst livsgnisten preger kulturen til folket her ute mot Ishavet. Robusthet, handlekraft og samhold er egenskaper som kreves for å overleve i en vill og ugjestmild natur. Historien og kulturen er tuftet på disse egenskapene som er avgjørende for å takle krevende situasjoner.

Folket her ute mot Ishavet har siden krisen oppstod vist at de har den iboende kraften i seg. Når sentrale myndigheter var handlingslammet ble det utvist en eksemplarisk handlingskraft og dugnadsånd. Lokalsamfunnet ble satt i kriseberedskap og alle ressurser mobilisert i kampen mot viruset.

La oss på denne dag hedre og gi honnør til alle som bidrar i innsatsen i kampen mot viruset. Helsearbeidere i første linje innsats utviser offervilje og mot som det står stor respekt av. Takket være en solid kollektiv innsats fra lokalsamfunnet er Vardø fortsatt smittefri.

Nasjonal sikkerhet og beredskap er ikke lengere dimensjonert for å ta vare på og beskytte land og folk. Dagens krise har synliggjort nasjonens sårbarhet og at det haster med å gjenoppbygge vår nasjonale samfunnsberedskap før det er for seint.

La nasjonalsangen være inspirasjon for oss alle og en påminnelse av hva landet krever av oss i denne stund.

«Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem,

furet, værbitt over vannet,

med de tusen hjem.

Og som fedres kamp har hevet[ad]

det av nød til seir,

også vi, når det blir krevet,

for dets fred slår leir.

Ny tid kommer.

Dagens krise har vist at «Dansen rundt gullkalven» og troen på den evige økonomiske vekst er forbi. Verden og Vardø kommer aldri til å bli den samme. La oss se på denne krisen som en unikt historisk mulighet til å endre samfunnet vi lever i til det bedre. Dette er vår sjanse til å gi våre barn fremtidshåp.

Vardø, grensepost og fiskevær har siden vikingetiden vært et sentrum for fiske, fangst, handel og sjøfart. Byens har en unik spennende og dramatisk historie med oppgangstider og nedgangstider i krig og fred. Som fuglen Fønix har alltid Vardø etter nedgang reist seg fra asken og gjenoppstått.

La dette bli vendepunktet for Norge og Vardø. Dagens fiskeripolitikk- og forvaltning er grunnlovsstridig. Eierskapet til de enorme fiskeressursene har blitt privatisert og forvaltningsregimet minner mye om oligarkenes Russland.

Fisken er umistelig og denne kampen har hverken Vardø eller andre kystsamfunn råd til å tape dersom det fortsatt skal være «lys i husan» ute på kysten. I Frostatingslova heter det «Med lov skal landet vårt byggjast og ikkje med ulov øydast». Rettskaffenhet har således vært en sentral rolle i vår kultur og tradisjon som er nedarvet i generasjoner.

I Vardø har alltid folk vært samfunnsengasjert og det er gledelig at folket mobiliserer og viderefører sine forfedres tradisjon med et glødende politisk samfunnsengasjement. Det ansvaret har dere Vardøværingene virkelig tatt. Kystopprøret er et godt eksempel til etterfølgelse for hele nasjonen i sin kampen om fisken og kystsamfunnene.

Denne kampen handler ikke bare om fisk. Denne kampen handler om noe mye større. Dagens krisesituasjon har synligjort den viktige samfunnsmessige betydningen fiskerinæringen har for nasjonen og alle kystsamfunn. Fisken, nasjonens arvesølv har i generasjoner vært livsgrunnlaget for bosetningen på kysten og hatt stor betydning for nasjonen verdiskapning og sikret matforsyningen i krise og krig. Det handler om fremtiden for mange kystsamfunn og hvordan havet skal forvaltes slik at våre barn kan gis fremtidshåp.

La oss utnytte de unike mulighetene denne krisen gir for at kystsamfunn kan gjenoppstå og blomstre til robuste lokalsamfunn basert på en bærekraftig høsting av havet. Krisen har synligjort at kapitaliseringen og stordrift i fiskerinæringen ikke er bærekraftig og ikke fremtidsrettet politikk. All fornuft tilsier at sjarken bør være flaggskipet i norsk fiskerinæring og at fisken leveres og bearbeides lokalt i kystsamfunnene. Fiskeriindustrien kan skape tusenvis av nye arbeidsplasser og gi økt verdiskaping langs kysten til nasjonen beste.

Jeg er stolt av å være kommandant for en by med en befolkning som tar samfunnsansvar og reiser seg opp for å kjempe for våre demokratiske verdier og tradisjoner og for en bærekraftig framtid. Denne krisen har synliggjort viktigheten av en bærekraftig utvikling og at vi tar vare på naturen og stopper virksomhet som forurenser og ødelegger økosystemet og det biologiske mangfoldet.

Nasjonalstaten, vår konstitusjon og grunnlov er under press.

Vi er i ferd med å forlate de grunnleggende verdiene som vår velferdsstat er bygget på etter krigen. Forvitringen av verdier, normer og holdninger i samfunnet har endret vår atferd og våre grunnholdninger til menneskeverdet, fellesskapet og til naturen hvilket undergraver velferdsstaten og demokratiet. «Dansen rundt gullkalven» i vårt begjær etter materiell rikdom og penger og troen på den evige økonomisk vekst har gjort noe med oss som folk og som medmennesker. Økende forbruk og ødeleggelse av natur og miljø kan frata kommende slekter et bærekraftig livsgrunnlag. Grådighetskulturen bidrar til stadig økende fattigdom og skaper store sosiale klasseforskjeller i befolkningen. De rike blir rikere og resten av samfunnet blir fattig både som enkeltpersoner og som samfunn gjennom svekkede fellesskapsløsninger. Samfunnets frihetsbetingelser som rettferdighet og samhold trues når markedsliberalismen får fritt spillerom.

H.M Kongen har i de siste års nyttårstaler gang på gang gjentatt og understreket betydningen å verne om vårt verdigrunnlag, vår identitet, kultur og tradisjoner. H.M.kongen ber oss bli mer bevist hvem vi er og på vår egen kulturarv. Helt siden vikingkongen Harald Hårfagre samlet landet til et rike har vi nordmenn bygget nasjonalstaten, skapt nasjonalfølelse og utviklet gode fellesløsninger og et samfunn basert på tillit, samhold og gjensidig respekt. I sin tale sier H.M kongen at vi har skapt en samfunnsorden der alle bidrar etter evne til et fellesskap som skal tjene landets og folkets beste. «Vi deler både byrder og goder. Der vi bærer hverandre gjennom ulike faser av livet».

Det er disse grunnleggende verdiene og normer som H.M kongen ber det norske folk å verne om og som utgjør fundamentet som vår velferdsstat er bygget på og som har gjort Norge til et godt land å bo i. Det H.M kongen sier er at det er valget av verdier og idealer som må ligge til grunn for utviklingen av vårt samfunn.

For å bygge et samfunn trengs det leveregler som stiller krav til hvordan vi som enkeltmennesker skal oppføre oss overfor hverandre. I sin nyttårstale berørte H.M kongen kjernen i en av vår tids utfordringer hvor han minnet oss om hvor viktig det er med vennlighet og respekt for hverandre. H.M kongen sier videre at det er vi som gjennom vår atferd formidler hva som er greit. «Derfor må vi oppføre oss ordentlig mot hverandre. Vi må snakke om og til hverandre på en måte som vi ønsker at barna våre skal ta med seg videre gjennom livet».

Det er viktig at vi alle, også landets ledere forstår betydningen av å være gode rollefigurer. Gjennom eksemplets makt formidles våre normer, verdier og tradisjoner. Regjering og Storting har mye å lære av våre krigshelter og veteraner, nasjonens beste kvinner og menn, som gjennom eksemplets makt ved å være gode rollefigurer for folket og spesielt de unge, videreført nasjonens sjel, våre kjerneverdier, vår kulturarv og tradisjoner.

Vern om menneskeverdet er en bærebjelke i et demokrati. Vi har alle en plikt som medmennesker å gripe inn mot alle typer mobbing og trakassering. Mobbing medfører menneskelig lidelser og fortapelser og påføre samfunnet store økonomiske tap. Mobbing gjør noe med deg som ikke er bra og som følger deg i graven. Betydningen av et trygt og godt arbeidsmiljø og et inkluderende arbeidsliv er det vanskelig å finne ord for.

Selvmord er vår tids store samfunnsproblem. H.M kongen har satt ord på det. «Av og til er ikke livet å holde ut. For enkelte blir det så mørkt at ingenting hjelper. Ikke engang kjærligheten til sine aller nærmeste. Noen ser ingen annen utvei enn å forlate livet. Uvissheten gjør oss alle sårbare». H.M kongen oppfordrer oss til å være der for hverandre og å gi hverandre de gode ordene. Og bære hverandre om det trengs.

På denne historiske 17.mai markeringen i alvorets stund har jeg lyst til å lese» Sang til Vardø» av Nordahl Grieg.

Mot havets stride austenvær
står øya gold og øde.
Her finnes ikke håp for trær
og jord gir ikke grøde.
Men mellem stein slo slekten rot,
der ingen dvergbjørk stod imot.
Hvor stort og tappert mensket er
som reiser sig mot ødet.

Alt liv vi ser har slitets menn
fått vristet ut av døden.
Men det de selv stod med igjen
var ofte nakne nøden.
Og ikke nok med storm og slut:
i havnen ventet fremmed fut.
Og arme drar de ennu ut…
Men disse menn er Norge.

De holder her en grensepost.
Med sine arbeidsnever –
de verger liv mot ødets frost,
de gjør at landet lever.
Når vinternatten velter frem,
står lys imot fra deres hjem;
og det er tid å lønne dem
hvis liv er landets grense.

Hvor dyrekjøpt er dette land –
der sommerhavet vugger
med lyset fra soleigul strand
og kvite barnelugger.
Og sverm av sjøfugl blir hernord
til luftens eget blomsterflor,
og nyskapt ligger håpets jord
i midnattsolens under.

Siden Harald Hårfagre samlet Norge til et rike har kongen vært et viktig nasjonalt samlingsmerke og symbol for vår nasjonale identitet og tradisjon. Kong Haakon VII nei til det tyske ultimatum april 1940 og hans tale til det norske folk 17.mai 1940 gjorde han til et nasjonalsymbol for Norges kamp for frihet og selvstendighet.

Den gangen som i dag var situasjonen også preget av frykt og usikkerhet. Kong Haakons 7 tale til det norske folk fra Tromsø 17.mai 1940 maner kongen det norske folk til ikke å tape motet.        I krisetid hvor farer truer må vi som folk finne styrke i samhold og fellesskap og stå samlet i våre anstrengelse for å mestre denne situasjonen. Vi skal og vi vil vinne kampen mot viruset.

Det er med dyp ærbødighet og respekt jeg bekranser monumentet av Kong Haakons VII.

Gud bevare Konge og Fedreland(Kongeønsket)

Det har vært en stor ære, et privilegium og en sann glede å være den 47.kommandant på æreverdige Vardøhus Festning og Norges flaggpost i nord. Vardø vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte.

Jeg ønsker alle en fortsatt god 17.mai feiring !

Ordfører
17.mai komite
Kibergværinger
Kjære alle sammen

Gratulerer med dagen!

Vi er atter samlet her på denne gledens dag for å feire vår nasjonaldag og for å feire grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll den 17. mai 1814, vis lov er bygget på våre ideer som frihet, likhet og brorskap og ikke minst på kjærligheten til vårt fedreland.

Det er vårt demokrati og vår grunnlov vi feirer nasjonaldagen. Vi feirer Grunnloven fordi den er vårt frihets- og selvstendighetsverk og dermed Norgeshistoriens viktigste lov.
Grunnloven danner fundamentet for selve staten Norge. Den regulerer og sikrer de viktigste rettighetene til innbyggerne i landet og utgjør grunnstammen for vårt styringssystem.

I dag feirer vi vårt demokrati, vår selvstendighet og våre rettigheter. Dette er ting som dagens generasjoner som oftest ser på som en selvfølge. Vi lever i ett fritt land hvor vi har frie valg, talefrihet og likestilling. Dette er ting vi må sette pris på og være stolte av, for alle har ikke disse privilegiene.

Også i dag opplever uskyldige mennesker over hele verden krig og konflikt. Hver dag taper noen sin frihet, og hver dag mister noen sine kjære. Bak jubelbruset i maidagene 1945 lå alvoret i hva det norske folk hadde opplevd og lært: At fred, frihet og demokrati ikke er noe vi kan ta for gitt. Disse verdiene må bygges, vernes – og om nødvendig forsvares med livet som innsats.

17. mai er en dag vi først og fremst feirer og hyller vårt fedreland for det det er verdt men også en dag til ettertanke og refleksjon. I forrige uke markerte vi frigjørings- og veterandagen hvor vi hedret og minnet våre krigshelter, veteraner og de som ofret liv og helse for vår fred og frihet. Uten 8.mai kunne vi ikke ha feiret 17.mai.

Norge og hele verden er i dag rammet av en livsfarlig pandemi som har tatt livet av tusenvis av mennesker. Et virusutbrudd har rammet oss med stor kraft. Vi må tilbake til siste krig for å finne tilsvarende situasjon der Norge var i en nasjonal krisetilstand. Altomfattende og strenge smitteverntiltak er iverksatt og folk samfunn er hardt rammet. Det er en krevende og tung tid preget av unntakstilstand og usikkerhet. Som mennesker kjenner vi alle på frykten for smitte og død og opplevelse av isolasjonen. Det norske folk står overfor den alvorligste prøve siden 2.verdenskrig.

                                                                                             

Mennesker som bor i et demokrati har både ansvar, frihet, rettigheter og plikter. Alle norske statsborgere har således en plikt til å verne om vår frihet, vår nasjonale kulturarv, våre tradisjoner og verdier skapt av generasjoner siden vikingetiden og som mange har kjempet og ofret sine liv for. I krisetid hvor farer truer må vi som folk finne styrke i samhold og fellesskap og stå samlet i våre anstrengelse for å mestre denne situasjonen.

Denne krisesituasjonen vil kreve god ledelse, disiplin og dugnadsånd. Vilje og evne til riktig fokus, til å følge rutiner og vise disiplin er avgjørende for å meste en krevende situasjon. Forståelsen av betydningen av uteaktiviteter til fysisk og mental trening samt holdning preget av ydmykhet og raushet samler og forener til felles innsats. Alle må være med i innsatsen og bidra etter evne for å bekjempe dette viruset uansett hvor høy prisen blir. Barn, voksne og gamle må alle vise disiplin og lojalt følge råd og pålegg om smitteverntiltak. La oss på denne dag også hedre og gi honnør til alle som bidrar i innsatsen for Norge i kampen mot viruset. Helsearbeidere i første linje innsats utviser offervilje og mot som det står stor respekt av.

Nasjonal sikkerhet og beredskap er ikke lengere dimensjonert for å ta vare på og beskytte land og folk. Dagens krise har synliggjort nasjonens sårbarhet og at det haster med å gjenoppbygge vår nasjonale samfunnsberedskap før det er for seint.                           

La nasjonalsangen være inspirasjon for oss alle og en påminnelse av hva landet krever av oss i denne stund.

«Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem,

furet, værbitt over vannet,

med de tusen hjem.

Og som fedres kamp har hevet[ad]

det av nød til seir,

også vi, når det blir krevet,

for dets fred slår leir.

Ny tid kommer.

Dagens krise har vist at «Dansen rundt gullkalven» og troen på den evige økonomiske vekst er forbi. Verden og Kiberg kommer aldri til å bli den samme. La oss se på denne krisen som et unikt historisk mulighet til å endre samfunnet vi lever i til det bedre. Dette er vår sjanse til å gi våre barn fremtidshåp.

La oss utnytte de unike mulighetene denne krisen gir for at kystsamfunn kan gjenoppstå og blomstre til robuste lokalsamfunn basert på høsting av havet på en klok og bærekraftig måte. Krisen har synligjort at kapitaliseringen og stordrift i fiskerinæringen ikke er bærekraftig og ikke fremtidsrettet politikk. All fornuft tilsier at sjarken bør være flaggskipet i norsk fiskerinæring og at fisken leveres og bearbeides lokalt i kystsamfunnene. Fiskeriindustrien kan skape tusenvis av nye arbeidsplasser og økt verdiskaping langs kysten til nasjonen beste.

H.M Kongen har i de siste års nyttårstaler gang på gang gjentatt og understreket betydningen å verne om vårt verdigrunnlag, vår identitet, kultur og tradisjoner. H.M kongen ber oss bli mer bevist hvem vi er og på vår egen kulturarv. Helt siden vikingkongen Harald Hårfagre samlet landet til et rike har vi nordmenn bygget nasjonalstaten, skapt nasjonalfølelse og utviklet gode fellesløsninger og et samfunn basert på tillit, samhold og gjensidig respekt. I sin tale sier H.M kongen at vi har skapt en samfunnsorden der alle bidrar etter evne til et fellesskap som skal tjene landets og folkets beste. «Vi deler både byrder og goder. Der vi bærer hverandre gjennom ulike faser av livet».

Det er disse grunnleggende verdiene og normer som vår velferdsstat er bygget som H.M kongen ber det norske folk å verne om som utgjør fundamentet som vår velferdsstat er bygget på og som har gjort Norge til et godt land å bo i. Det H.M kongen sier er at det er valget av verdier og idealer som må ligge til grunn for utviklingen av vårt samfunn.

Vern om menneskeverdet er en bærebjelke i et demokrati. Vi har alle en plikt som medmennesker å gripe inn mot alle typer mobbing og trakassering. Mobbing medfører menneskelig lidelser og fortapelser og påføre samfunnet store økonomiske tap. Mobbing gjør noe med deg som ikke er bra og som følger deg i graven. Betydningen av et trygt og godt arbeidsmiljø og et inkluderende arbeidsliv er det vanskelig å finne ord for.

Selvmord er vår tids store samfunnsproblem. H.M kongen har satt ord på det. «Av og til er ikke livet å holde ut. For enkelte blir det så mørkt at ingenting hjelper. Ikke engang kjærligheten til sine aller nærmeste, Noen ser ingen annen utvei enn å forlate livet. Uvissheten gjør oss alle sårbare». H.M kongen oppfordrer oss til å være der for hverandre og å gi hverandre de gode ordene. Og bære hverandre om det trengs.

På denne historiske 17.mai markeringen i alvorets stund har jeg lyst til å lese »Kibergsangen» av Mally Eriksen.

Det ligger et fiskevær langt oppi nord

dekket av snø og is.

Men når sommeren kommer med varme og sol,

er det et paradis.

Stedet er nakent med holmer,fjell og skjær.

Det er Kiberg vi alle har kjær.

En sommerkveld når sjøen ligger stille,

og midnattssolen strør sitt gyldne skjær.

Da røres det innerst inne,

når man ser på alt man har kjær.

Når høsten kommer med de mange stormer,

og en fisker setter liv på spill.

Havet bølger seg av sted som ormer

og man merker at livet er til.

Når våren kommer er det liv på stedet,

og båter tøffer ut og inn.

Ung og gammel kommer ut av redet.

Hele Kiberg er blitt til et smil.

En fremtid det har jo det stedet vi bor

hvor slekter skal komme og gå.

Men om kysten er værhard her oppe i nord,

vårt sted vil vi bygge på.

Selv om snøstormen raser blandt holmer,fjell

og skjær,

er det Kiberg vi alle har kjær.

Sannelig har vi har mye å glede oss over her i landet og det skal vi feire i dag.

Det har vært en stor ære, et privilegium og en sann glede å være den 47.kommandant på æreverdige Vardøhus Festning og Norges flaggpost i nord. Kiberg vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte.

Kibergværinger !
Dere har i sannhet all grunn til å være stolte. Ingen bygd har ofret så mye. Ingen bygd har fostret flere helter. Kiberg er et nasjonalt symbol og eksempel på offervilje og motstandskamp for vern om konge og fedreland, for fred og frihet. Modige mennesker heltemot påkaller respekt og takknemmelighet.

Vi minnes og hedrer de som ofret det mest dyrebare de hadde, livet, for at vi kan feire vår nasjonaldag 17.mai som fri og uavhengig nasjon.

Det er med dyp ærbødighet og respekt jeg bekranser minnesmerkene her i Kiberg for å hedre de som ofret sine liv for Norges frihet.

Ha en fortsatt god 17.mai feiring !