8. mai taler

Ordfører
Etterlatte av partisanere
Veteraner
Kibergværinger
Kjære alle sammen

8. mai er nasjonal merkedag, vår frigjøringsdag og vår veterandag. En dag for å minnes og for å hedre våre krigshelter og veteraner, en dag for ettertanke og refleksjon og en dag for å feire.

I år skal vi minnes at det er 75 år siden krigens slutt. I maidagene 1945 lå Finnmark i ruiner og store deler av befolkningen var tvangsevakuert og traumatisert. Årets markeringer minner oss om krigens brutalitet og grusomheter og om en historie fylt med lidelse og død. Det minner oss på at fred og frihet ikke kan tas for gitt og at det er viktig å ta vare på et godt naboskap til Russland. Det viktigste vi kan gjøre for å hedre ofrene for 2.verdenskrig er å hindre at en tilsvarende katastrofe kan skje igjen.

Nasjonal sikkerhet og beredskap er ikke lengere dimensjonert for å ta vare på og beskytte land og folk. Vital nasjonal infrastruktur og virksomhet er usikret og samfunnsberedskapen sentraliseres og privatiseres og settes ut på anbud der lønnsomhet er målet.  Dagens krise har vitterlig synliggjort nasjonens sårbarhet og at det haster med å gjenoppbygge vår nasjonale samfunnsberedskap før det er for seint.

Vi trenger et sterkt og troverdig nasjonalt forsvar som kan ivareta vår suverenitet samt en selvstendig og klok forsvar- og utenrikspolitikk som bidrar til opprettholde en fredfull utvikling i nord på en tillitsskapende og balansert måte. Den kalde krigen lærte oss balansen mellom å være god NATO alliert og hensynet og behovet for å opprettholde godt bilateralt forhold til vårt naboland Russland. Det siste vi trenger nå er en ny kald krig.

Norge og hele verden er i dag rammet av en livsfarlig pandemi som har tatt livet av tusenvis av mennesker. En usynlig fiende har rammet oss med stor kraft. Vi må tilbake til siste krig for å finne tilsvarende situasjon der Norge var i en nasjonal krisetilstand. Altomfattende og strenge smitteverntiltak er iverksatt og folk samfunn er hardt rammet. Det er en krevende og tung tid preget av unntakstilstand og usikkerhet. Som mennesker kjenner vi alle på frykten for smitte og død og opplevelse av isolasjonen.

I alvorets stund er det viktig at man er bevist sin egen identitet, kultur og historie. Siden Harald Hårfagre samlet Norge til et rike har kongen vært et viktig nasjonalt samlingsmerke og symbol for vår nasjonale identitet og tradisjon. Kong Haakon VII nei til det tyske ultimatum april 1940 og hans tale til det norske folk 17.mai 1940 gjorde han til et nasjonalsymbol for Norges kamp for frihet og selvstendighet.

Den gangen som i dag var situasjonen også preget av frykt og usikkerhet. Kong Haakons 7 tale til det norske folk fra Tromsø 17.mai 1940 maner kongen det norske folk til ikke å tape motet men til offervilje og innsats for fedrelandet hvor han sier følgende:

«Til landsmenn i det besatte område vil jeg uttale det håp at dere ikke må tape motet, at det om ikke altfor lenge lykkes å skaffe deres frihet tilbake, og jeg ber dere ikke oppgi troen på og håpet om at dere skal befris. Vær forvisset om at det for kommende slekter, som skal bygge landet opp igjen etter ødeleggelsen, vil være av avgjørende betydning at dere setter alt inn for å bevare Norge som et fritt, selvstendig land. Ser vi slik på det, vil prøvelsenes tid kanskje falle lettere.»

Når norske soldater oppnår høy annerkjennelse og løser krevende oppdrag hjemme og ute på en måte som det står svært stor respekt av så er det fordi avdelingene og den enkelte soldat, i tillegg til sine kunnskaper og ferdigheter har med seg Forsvarets kjerneverdier og en moralsk- og etiske verdigrunnlag basert på vår kultur, historie og tradisjoner. Forståelsen for at man er en del av noe som er større enn en selv, troen på at kameratskap, fellesskap og avdelingsånd er avgjørende for oppdragsløsningen og utgjør en faktorer som kan være med på å avgjøre utfallet i en militær operasjon.

Det er neppe noe annet sted i Norge som har gitt et så stort offer i kampen for Norges frihet som Kiberg. Partisanernes modige kamp og offervilje er forbilledlig og et eksempel til etterfølgelse for vern om vår fred, frihet og selvstendighet. Det samme gjelder våre veteraner som har ofret liv og helse i fredens tjeneste for Norge.

Våre krigshelter og veteraner, nasjonens beste kvinner og menn, har gjennom eksemplets makt ved å være gode rollefigurer for folket og spesielt de unge, videreført nasjonens sjel, våre kjerneverdier, vår kulturarv og tradisjoner. De er i sannhet Norges merkesmenn og våre beste kulturbærere som bidrar til å sette en moralsk- og etisk standard i befolkningen og ikke minst skape forsvarsvilje hos det norske folk.

Siste krig viste folk i Finnmark eksemplarisk heltemot og offervilje og en unik motstandskamp for vern om konge og fedreland, for fred og frihet. Standhaftigheten, kampen- og offervilje i krig og fred og ikke minst livsgnisten preger kulturen til folket her ute mot Ishavet. Robusthet, handlekraft og samhold er gode egenskaper for å takle krevende situasjoner i krise og krig.

La Kongen være vært vårt nasjonale samlingsmerke og våre krigshelter og veteraner våre ledestjerner. Vi må alle hente frem det beste av oss av indre styrke og mot slik at vi kan vinne kampen mot viruset. Når det kreves av oss må vi å stå opp og verne om vår nasjon og vårt folk, vår grunnlov og konstitusjon. Mennesker som bor i et demokrati har både ansvar, frihet, rettigheter og plikter. Alle norske statsborgere har således en plikt til å verne om vår frihet, vår nasjonale kulturarv, våre tradisjoner og verdier skapt av generasjoner siden vikingetiden og som mange har kjempet og ofret sine liv for.

I dag befinner Norge seg i en alvorlig krise der en livsfarlig pandemi truer folk og samfunn. I krisetid hvor farer truer må vi som folk finne styrke i samhold og fellesskap og stå samlet i våre anstrengelse for å mestre denne situasjonen. Det norske folk står overfor den alvorligste prøve siden 2.verdenskrig.

Alle i samfunnet har en plikt til å bidra etter evne. Vi skal og vi vil vinne denne kampen som vil kreve innsats og offervilje av oss alle. Det vil kreve utholdenhet og disiplin og mobilisering av samfunnets beredskapsressurser.

Denne krisesituasjonen vil kreve egenskaper som våre veteraner er gode på. Ledelse, disiplin og dugnadsånd. Vilje og evne til riktig fokus, til å følge rutiner og vise disiplin er avgjørende for å meste en krevende situasjoner. Forståelsen av betydningen av uteaktiviteter til fysisk og mental trening samt holdning preget av ydmykhet og raushet samler og forener til felles innsats.

La oss på denne dag også hedre og gi honnør til alle som bidrar i innsatsen for Norge i kampen mot viruset. Helsearbeidere i første linje innsats utviser offervilje og mot som det står stor respekt av. Folket her ute mot Ishavet har siden krisen oppstod vist at de har den iboende kraften i seg. Når sentrale myndigheter var handlingslammet ble det utvist en eksemplarisk handlingskraft og dugnadsånd for å mobilisere alle ressurser i lokalsamfunnet i kampen mot den usynlige fienden. Kommunal krisestab ble satt og strenge og effektive smitteverntiltak iverksatt.

Nasjonens sjel ligger i nasjonalsangen. La nasjonalsangen være inspirasjon for oss alle og en påminnelse av hva landet krever av oss i denne stund.

«Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem,

furet, værbitt over vannet,

med de tusen hjem.

Og som fedres kamp har hevet

det av nød til seir,

også vi, når det blir krevet,

for dets fred slår leir.

Kibergværinger !

Dere har i sannhet all grunn til å være stolte. Ingen bygd har ofret så mye. Ingen bygd har fostret flere helter. Kiberg er et nasjonalt symbol og eksempel på offervilje og motstandskamp for konge og fedreland, for fred og frihet.

I kraft av min stilling som kommandant Vardøhus Festning er jeg stolt og ydmyk for å få det ærefulle oppdraget hvert år å holde tale og bekranse minnesmerkene her i Kiberg for å hedre våre krigshelter og minnes de som ofret liv og helse for vår fred og frihet.

Som ærekjær befalingsmann med plikttroskap til Konge og fedreland er det med dyp ærbødighet og respekt for våre helter som gav sine liv for Norges frihet jeg bekranser minnesmerkene her i Kiberg.

NORGE TAKKER DERE.

Ordfører
Etterlatte av krigens ofre
Veteraner
Vardøværinger
Kjære alle sammen

8. mai er nasjonal merkedag, vår frigjøringsdag og vår veterandag. 8.mai er vår frihet- og vår fredsdag. En dag for å minnes og for å hedre ofrene, krigsheltene og våre veteraner, en dag for ettertanke og refleksjon, og en dag for å feire.

Historien om den norske motstandskampen er full av menneskelige lidelser og offer. Mange modige mennesker nektet å bøye seg og gi opp drømmen om en dag å vinne friheten tilbake. Vi skal minnes hva krigen kostet av lidelser og død.

Vardø ble rammet hardt under krigen. Hundretalls bombeangrep utsatte befolkningen for store belastninger og påkjenninger. Vardø hadde mange ganger større tap av menneskeliv enn resten av landet i forhold til innbyggerantallet. Store deler av Vardø lå i ruiner og halvparten av befolkningen var tvangsevakurert maidagene i 1945. Et hardt prøvet folk preget av lidelser og død, i en ødelagt landsdel hadde fått erfart at når krigen er et faktum blir ingen skånet og at det er alltid uskyldige sivile som betaler den høyeste prisen. Mange hadde mistet alt de eide, andre slet med traumer og savn etter familie og slekt som hadde blitt drept under krigen.

Årets frigjøringsjubileum markerer 75 år siden krigens slutt og minner oss om krigens brutalitet og grusomheter og om vår egen nære historie. Bak jubelbruset i maidagene 1945 lå alvoret i hva det norske folk hadde opplevd og lært: At fred, frihet og demokrati ikke er noe vi kan ta for gitt. Disse verdiene må bygges, vernes – og om nødvendig forsvares med livet som innsats.

Også i dag opplever uskyldige mennesker over hele verden krig og konflikt. Hver dag taper noen sin frihet, og hver dag mister noen sine kjære. Historien er full av grufulle eksempler på at i kriger er det uskyldige sivile som alltid betaler den høyeste prisen. Slik er det også i dag, til tross for at folkeretten sier noe annet. FN og det internasjonale samfunnet er dessverre hjelpeløse vitner til at sivilbefolkningen påføres grusomheter og død. Når krigen er  et faktum blir ingen skånet og det fikk også Vardø sin befolkning erfare under siste krig.

Nasjonal sikkerhet og beredskap er ikke lengere dimensjonert for å ta vare på og beskytte land og folk. Vital nasjonal infrastruktur og virksomhet er usikret og samfunnsberedskapen sentraliseres og privatiseres og settes ut på anbud der lønnsomhet er målet.  Dagens krise har vitterlig synliggjort nasjonens sårbarhet og at det haster med å gjenoppbygge vår nasjonale samfunnsberedskap før det er for seint.

Det viktigste vi kan gjøre for å hedre ofrene for 2.verdenskrig er å hindre at en tilsvarende katastrofe kan skje igjen. Våre anstrengelser bør rettes mot å unngå konflikt og krig.

Den beste forsikringen er et sterkt og troverdig nasjonalt forsvar som kan ivareta vår suverenitet samt en selvstendig og klok forsvar- og utenrikspolitikk som bidrar til opprettholde en fredfull utvikling i nord på en tillitsskapende og balansert måte. Den kalde krigen lærte oss balansen mellom å være god NATO alliert og hensynet og behovet for å opprettholde godt bilateralt forhold til vårt naboland Russland. Det siste vi trenger nå er en ny kald krig.

Norge og hele verden er i dag rammet av en livsfarlig pandemi som har tatt livet av tusenvis av mennesker. En usynlig fiende har rammet oss med stor kraft. Vi må tilbake til siste krig for å finne tilsvarende situasjon der Norge var i en nasjonal krisetilstand. Altomfattende og strenge smitteverntiltak er iverksatt og folk samfunn er hardt rammet. Det er en krevende og tung tid preget av unntakstilstand og usikkerhet. Som mennesker kjenner vi alle på frykten for smitte og død og opplevelse av isolasjonen.

I alvorets stund er det viktig at man er bevist sin egen identitet, kultur og historie. Siden Harald Hårfagre samlet Norge til et rike har kongen vært et viktig nasjonalt samlingsmerke og symbol for vår nasjonale identitet og tradisjon. Kong Haakon VII nei til det tyske ultimatum april 1940 og hans tale til det norske folk 17.mai 1940 gjorde han til et nasjonalsymbol for Norges kamp for frihet og selvstendighet.

Den gangen som i dag var situasjonen også preget av frykt og usikkerhet. Kong Haakons 7 tale til det norske folk fra Tromsø 17.mai 1940 maner kongen det norske folk til ikke å tape motet men til offervilje og innsats for fedrelandet hvor han sier følgende: «Til landsmenn i det besatte område vil jeg uttale det håp at dere ikke må tape motet, at det om ikke altfor lange lykkes å skaffe deres frihet tilbake, og jeg ber dere ikke oppgi troen på og håpet om at dere skal befries. Vær forvisset om at det for kommende slekter, som skal bygge landet opp igjen etter ødeleggelsen, vil være av avgjørende betydning at dere setter alt inn for å bevare Norge som et fritt, selvstendig land. Ser vi slik på det, vil prøvelsenes tid kanskje falle lettere.»

Når norske soldater oppnår høy annerkjennelse og løser krevende oppdrag hjemme og ute på en måte som det står svært stor respekt av så er det fordi avdelingene og den enkelte soldat, i tillegg til sine kunnskaper og ferdigheter har med seg Forsvarets kjerneverdier og en moralsk- og etiske verdigrunnlag basert på vår kultur, historie og tradisjoner. Forståelsen for at man er en del av noe som er større enn en selv, troen på at kameratskap, fellesskap og avdelingsånd er avgjørende for oppdragsløsningen og utgjør en faktorer som kan være med på å avgjøre utfallet i en militær operasjon.

Våre krigshelter modige kamp og offervilje er forbilledlig og et eksempel til etterfølgelse for vern om vår fred, frihet og selvstendighet. Det samme gjelder våre veteraner som har ofret liv og helse i fredens tjeneste for Norge.

Våre krigshelter og veteraner, nasjonens beste kvinner og menn, har gjennom eksemplets makt ved å være gode rollefigurer for folket og spesielt de unge, videreført nasjonens sjel, våre kjerneverdier, vår kulturarv og tradisjoner. De er i sannhet Norges merkesmenn og våre beste kulturbærere som bidrar til å sette en moralsk- og etisk standard i befolkningen og ikke minst skape forsvarsvilje hos det norske folk.

Siste krig viste folk i Finnmark eksemplarisk heltemot og offervilje og en unik motstandskamp for vern om konge og fedreland, for fred og frihet. Standhaftigheten, kampen- og offervilje i krig og fred og ikke minst livsgnisten preger kulturen. Historien og kulturen er tuftet på disse egenskapene nedarvet i generasjoner og formet av en vill og ugjestmild natur. Kystkulturen i ytterste nord er preget av robusthet, handlekraft og mot og en livslyst og samhold som kreves for å overleve ut mot Ishavet.

La Kongen være vært vårt nasjonale samlingsmerke og våre krigshelter og veteraner våre ledestjerner. Vi må alle hente frem det beste av oss av indre styrke og mot slik at vi kan vinne kampen mot viruset.

Når det kreves av oss må vi å stå opp og verne om vår nasjon og vårt folk, vår grunnlov og konstitusjon. Mennesker som bor i et demokrati har både ansvar, frihet, rettigheter og plikter. Alle norske statsborgere har således en plikt til å verne om vår frihet, vår nasjonale kulturarv, våre tradisjoner og verdier skapt av generasjoner siden vikingetiden og som mange har kjempet og ofret sine liv for.

I dag befinner Norge seg i en alvorlig krise der en livsfarlig pandemi truer folk og samfunn. I krisetid hvor farer truer må vi som folk finne styrke i samhold og fellesskap og stå samlet i våre anstrengelse for å mestre denne situasjonen. Det norske folk står overfor den alvorligste prøve siden 2.verdenskrig. Mange uker og måneder med innsats venter oss.  Alle i samfunnet har en plikt til å bidra etter evne. Vi skal og vi vil vinne denne kampen som vil kreve innsats og offervilje av oss alle. Det vil kreve utholdenhet og disiplin og mobilisering av samfunnets beredskapsressurser.

Denne krisesituasjonen vil kreve egenskaper som våre veteraner er gode på. Ledelse, disiplin og dugnadsånd. Vilje og evne til riktig fokus, til å følge rutiner og vise disiplin er avgjørende for å meste en krevende situasjoner. Forståelsen av betydningen av uteaktiviteter til fysisk og mental trening samt holdning preget av ydmykhet og raushet samler og forener til felles innsats.

La oss på denne dag også hedre og gi honnør til alle som bidrar i innsatsen for Norge i kampen mot viruset. Helsearbeidere i første linje innsats utviser offervilje og mot som det står stor respekt av. Folket her ute mot Ishavet har siden krisen oppstod vist at de har den iboende kraften i seg. Når sentrale myndigheter var handlingslammet ble det utvist en eksemplarisk handlingskraft og dugnadsånd for å mobilisere alle ressurser i lokalsamfunnet i kampen mot den usynlige fienden. Kommunal krisestab ble satt og strenge og effektive smitteverntiltak iverksatt.

La nasjonalsangen og Vardø segl «CEDANT TENEBRÆ SOLI» -«Mørke må vike for solen» være inspirasjon for oss alle og en påminnelse av hva landet krever av oss i denne stund.

«Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem,

furet, værbitt over vannet,

med de tusen hjem.

Og som fedres kamp har hevet

det av nød til seir,

også vi, når det blir krevet,

for dets fred slår leir.

Som Nordahl Grieg leste i sitt dikt 17.mai 1940 »Her skal vi minnes de døde som gav sitt liv for vår fred, soldatene i blod i snøen, sjømannen som gikk ned»

I dag hedrer vi alle som stod opp for vår frihet. De som overlevde og de som mistet livet. Deres offer var ikke forgjeves.

Det er med dyp ærbødighet og takknemmelighet for de som gav sine liv for Norges frihet jeg bekranser minnesmerke for krigens ofre i Vardø.

Vi lyser fred over deres minne.